Så var dagen kommet når begge barna plutselig ble voksen og flyttet ut. Store endringer og mange forventninger til det som skulle skje. Leilighet, jobb og utdanning var i fokus og vi sto på alle sammen for å hjelpe til å legge til rette for den nye tilværelsen.
Så kom hverdagen der vi to kom hjem fra jobb og det ikke lengre var noen som ropte på mamma og pappa.. middagen, klærne, rotet, badet, kjøringen…alle de små tingene som har fylt hverdagen de siste 20 årene er vekk.
Jeg må innrømme at når dette sank inn var det en sorg som kom over meg. Det er jo fantastisk, men likevel. ?.noe er mistet i hverdagen. Noe er blitt så veldig forskjellig.
Det var en overgang mye større en jeg hadde drømt om. Hvordan skal vi to her hjemme finne tilbake til der vi startet og skape noe nytt og positivt ut av denne endringen?
Nå er jo egentlig tiden inne for å gå «all in» i den store hundegalskap 😂😂