Endelig titter solen opp bak fjellet her i Arna. Jeg løper hysterisk rundt for å finne bånd til hundene og klær til formålet. Risken er stor for at solen går ned bak fjellet før jeg er klar til å gå tur.
Jeg tråkker oppover skyggesiden av Tunesfjellet, men ser at det er et lite håp.. hva er det med de første solstrålene, hehehe.
Snøen var helt håpløs å tråkke seg frem i. Jeg vingler fremover og sklir avgårde. Drit i det, ingen seg meg. Bare hundene og de har nok med seg selv i den høye snøen. Jeg er jo helt svett når jeg er oppe, men YES. Der er solen. Akkurat på vei ned, men jeg fikk nyte noen kalde stråler idag 🙂
Kita ble så kald at jeg måtte bare innse at hun skulle aldri ha gått så langt idag. Jeg var nødt til å bære den gamle damen hjem.
Så da fikk ihvertfall jeg rikelig med trimm idag.
Nå har jeg lagt meg på sofaen med sånn passe vondt i hofter og lår. Kita, Ouzo og Ini koser seg under teppet med meg. Deilig søndag kveld 🙂
Koselig. Marianne 😊
LikerLikt av 1 person
Nydelig ☺
LikerLikt av 1 person